Hestevelferd - De fem domener

Norges Rytterforbund legger dyrevelferdsmodellen De fem domener til grunn for sitt arbeid for hestevelferden. Bruk av «De fem domener» i hverdagen vil kunne hjelpe den enkelte med å klargjøre hvordan man, med de tilgjengelige ressurser man har, kan legge til rette for et hestehold der man ivaretar hestens naturlige behov.

De fem domener-modellen (Mellor, 2020) refererer til fem områder i et dyrs liv som påvirker deres fysiske og mentale velferd:

‍

• ernæring
• fysisk miljø
• helse
• adferd
• mental tilstand

De fire første områdene gir hesten positive eller negative opplevelser som igjen bidrar til det femte området; hestens mentale tilstand. Alle områdene er viktige når vi skal bedømme hestevelferden. Det er alle områdene sammen som gir et helhetsbilde av hvordan hesten har det.
Når man vurderer velferden ser man etter både negative opplevelser (som sult eller smerte) og positive opplevelser (som beiting eller sosial kontakt) i de første fire domenene, for å kunne si noe om hestens mentale tilstand i det femte domenet. Målet er å gi hesten et liv med netto positive opplevelser, som går utover bare å unngå negative forhold og som aktivt fremmer en god mental tilstand.

‍

Domene 1 - ernæring

Det første domenet handler om hestens ernæringsbehov, inkludert vann- og matinntak. Hvis hestens individuelle ernæringsbehov blir dekket, er det større sannsynlighet for at den har god mental og fysisk velferd.

‍

Hesten er en planteeter med et fordøyelsessystem som er tilpasset beiting gjennom hele dagen. Grovfôr bør utgjøre hoveddelen av hestens kosthold og gis i flere mindre porsjoner. Mengden grovfôr og eventuelt kraftfôr avhenger av næringsinnhold i grovfôret, hestens størrelse, alder og aktivitetsnivå. Minimum daglig mengde er 1,5-2 kg tørrstoff grovfôr/100 kg kroppsvekt. En grovfôranalyse gjør det mulig å sette opp en god fôrplan.

Endringer i fôringen bør gjøres gradvis for å unngå kolikk og andre fordøyelsesproblemer.

Hesten trenger tilgang til friskt vann, salt, mineraler samt ha mulighet for bevegelse for god fordøyelse og riktig hold.

Hestens vekt kan man finne ut på flere måter, den kan veies eller man kan bruke særskilte målebånd eller formler for å regne den ut. Både overvekt og undervekt kan gi ulike livsstilssykdommer. Overvekt øker belastningen på hele bevegelsesapparatet, noe som kan føre til halthet.

Domene 2 - fysisk miljø

Domene 2 går på om hestene har det komfortabelt i miljøet sitt – og om miljøet vi har gitt dem gjør det mulig for dem å bedre situasjonen dersom de er ukomfortable, som for eksempel at de kan søke ly for vær og vind.

‍

Fysisk miljø omfatter alt hesten har rundt seg, som landskap, terreng, beiteområder og bygninger og hvordan dette ivaretar hestens fysiske, sosiale og mentale behov, herunder behovet for hvile og søvn.

Ville hester tilbringer 60 – 80 % av dagen med å vandre og beite sammen med andre hester, og de tilbakelegger en strekning på 10– 20 km daglig. Det er derfor viktig at det uteområdet vi tilbyr våre tamhester oppfyller deres iboende behov for bevegelse og aktivitet. Uteområdet må ha nok plass, beitemuligheter og sikre gjerder. Luftegårder bør være store nok til å muliggjøre fri bevegelse i alle gangarter.

De fleste hester holdes i tradisjonelle staller med bokser og har daglig utetid i paddock, men utegang med tilgang til liggehall blir også mer vanlig.

Ventilasjon er en utfordring i staller, da dårlig ventilasjon kan føre til høy luftfuktighet og temperatur, noe som gir mugg og luftveisproblemer hos hestene.

Det er fordeler og ulemper ved alle måter å holde hesten på. Hva som passer best, kan variere for individuelt.

Rutiner er viktig for hestene, det gir dem stabilitet, kontroll og mindre stress. Faste tider for fôring, utslipp, daglig bruk og stell gir forutsigbarhet gjennom dagen.

Uansett valg oppstallingsform må man se etter muligheter for å tilrettelegge for et hestehold der hestens naturlige behov for bevegelse, spise og kontakt med andre hester oppfylles. Tilgjengelig areal, utforming og ikke minst økonomi kan være en utfordring, og det er heller ikke slik at alle hester kan gå sammen med andre. Men, det er likevel mye man kan gjøre for at de kan se, lukte, høre, kjenne på – og gjerne klø på hverandre.

‍

Domene 3 - helse

Dette domenet fokuserer på helse, inkludert forebygging av sykdom og vår evne til å gjenkjenne både adferd og symptomer som indikerer smerte eller ubehag.

Fôr og vann er grunnleggende for å holde hesten frisk, og daglig tilsyn og gode rutiner er avgjørende for et godt liv for hesten med sosial kontakt med andre hester, mye fri bevegelse og mosjon. For lite bevegelse og mosjon kan gi hesten svakere muskler og dårlig bensubstans og gjør den mer utsatt for skader. Variert trening bidrar til å styrke og stimulere hestens kropp og gjør den mer holdbar for sport og aktivitet. Dette er også viktige faktorer for god mental helse. Å bevare en jevn frekvens i treningen og belastningen av hesten er avgjørende for å unngå skader, hester som trenes ujevnt er mer utsatt for skader.
Å forebygge skader og sykdom hos hesten handler om etablerte rutiner som daglig tilsyn, jevnlig hovpleie, vaksinering, parasittbekjempelse, tannpleie og hygiene i inne- og uteområder.
Kravet om at alle hester skal ha oppdaterte helsekort og antidopingregelverket har sitt grunnlag i hensyn til hestevelferden.
Det er også viktig å unngå å bringe smittsomme sykdommer inn på stallen. Smitte kan skje direkte gjennom kontakt med andre hester og indirekte gjennom fôrbøtte, beite, avføring eller via oss mennesker. Nye hester bør stå i karantene i tre uker for å redusere risikoen for å spre smitte.
Daglig visitering av hele hesten gjør at man raskt kan oppdage endringer, også før endringen representerer en helsemessig utfordring. Kjenn etter om musklene er myke, men spenstige, se om hesten har gnagsår eller slitasje i pelsen, om hesten har hevelser i beina eller varme høver og om halen lett kan svinges til begge sider.
Daglig kontroll av hestens munn gjør at man kan oppdage skader tidlig, skader som for eksempel kan ha oppstått i forbindelse med trening eller om utstyret ikke har vært helt tilpasset.
Jevnlig registrering av vitale tegn som puls, respirasjonsrate og temperatur gir viktig informasjon om hestens helse:

Hestens normalverdier:

• Kroppstemperatur 37-38 grader celcius
• Pulsfrekvens i hvile 28 - 40 slag per minutt
• Respirasjonsfrekvens 8 - 16 pust per minutt
• Slimhinner lyserosa og fuktige
• Hydrering kapillær fyllingstid maks 2 sekunder

Man må også jevnlig sjekke hestens utstyr og treningsopplegg i tillegg til at man hele tiden vurderer sine egne ferdigheter som rytter/kusk.
Forebygging innebærer også å konsultere riktig ekspertise og samle nødvendig kunnskap.

Domene 4 - adferd

Dette domenet går på hvordan hesten interagerer med sitt miljø, andre dyr og mennesker.

‍

Hesten er et byttedyr med sterkt fluktinstinkt, den er engstelig av natur og avhengig av sin sosiale gruppe. Hester stoler på sansene sine og er laget for å i prinsippet beite og bevege seg store deler av tiden. Noen ganger i løpet av døgnet trenger den å teste sin flukt gjennom å få galoppere fritt. Man kan si at hestens naturlige adferd handler om gruppe, gress og galopp.

Hestenes opprinnelige adferd har sitt grunnlag i at de levde vilt i flokker. De fleste har det annerledes nå, men deres opprinnelige adferd er fortsatt der. Selv om vi i lang tid har avlet for størrelse, utseende og temperament, har vi ikke avlet bort deres fluktinstinkt eller deres naturlige behov. Vårt ansvar for hesten er å gi den et godt liv der den får utløp for sin naturlige adferd. Vi må søke løsninger der hesten får sine behov dekket på en måte som er gjennomførbar og trygg for oss mennesker.

Hestens adferd reflekterer hvordan den oppfatter omgivelsene, andre hester og oss. Derfor må vi lære oss å tolke hestens adferd. Plutselige endringer kan indikere problemer, og det er viktig å finne årsaken for å kunne møte hestens behov.

Forskning viser at hesten allerede fra den er føll lærer å lese og omgås andre hester. Mangel på sosial kontakt, stress eller begrensninger i å uttrykke naturlig adferd kan føre til frustrasjon eller stress. Det kan synes i form av stereotyp adferd som vandring i boksen, innlært hjelpeløshet eller at hesten er unormalt rolig.

Noen ganger er hestens naturlige adferd ikke den samme som ønsket adferd – som når hesten ruller seg i gjørme, bruker mennesker som kløstativ eller har en annen motivasjon til arbeid enn det vi har.

Hvordan vi samhandler med hester – inkludert vår holdning til dem, vår kunnskap, forståelse av deres atferd og vårt ferdighetsnivå – vil påvirke hestens velferd, enten positivt eller negativt. God forståelse av læringsteori er viktig når man trener hester.

‍

I vår omgang og trening av hesten kan vi bruke ulike innlæringsmetoder. Positiv og negativ forsterkning er metoder for å fremme ønsket adferd. Positiv forsterkning innebærer å legge til noe, som en godbit eller å klø hesten. Negativ forsterkning betyr å fjerne noe når hesten gjør ønsket adferd: Når hesten går fram for sjenkel, tas sjenkelen bort med en gang og trykket fjernes.

Straff øker risikoen for stress, konfliktadferd og hemmer naturlige varselsignaler.

Innlæring gjennom klassisk betinging handler om å gi hesten ledetråder som den kobler sammen til en kjede av hendelser. Motbetinget innlæring er når noe skummelt blir knyttet til noe positivt, slik at frykten avtar.

Hester er vanedyr og reagerer på endringer i rutiner som signaler for hva som kommer til å skje.

Hvis det er en uoverensstemmelse mellom hva vi ønsker og hva hesten forstår eller ønsker å gjøre, kan det oppstå konfliktadferd. Dette er ikke uvanlig når hesten står overfor nye læringssituasjoner. Årsaker kan være misforståelser, frykt, stress, manglende forberedelse eller fysisk belastning.

Domene 5 - mental tilstand

Summen av hvordan de fire første domenene påvirker hestens opplevelser og følelser, som trygghet, glede, nysgjerrighet, eller ubehag og stress – det vil si dens mentale tilstand.
Hestens velferd i øyeblikket – dens livskvalitet – avhenger av balansen mellom positive og negative følelser hesten opplever.

En god mental helse handler om at hesten er trygg i sitt miljø og får utløp for sin naturlige adferd. Begrepet «Gress, gruppe og galopp» oppsummerer de grunnleggende velferdsbehovene hos hesten – disse ligger i hestens natur som flokk-, beite- og byttedyr med behov for bevegelse.
Hestevelferd handler ikke om at vi må streve etter en tilværelse kun fylt med positive opplevelser. Som for oss mennesker er det ikke mulig for hester å unngå alle negative eller ubehagelige opplevelser helt. Det som er viktig er at vi håndterer dem på en god måte når de oppstår.
Det er vår oppgave å gi hesten et miljø som gjør det mulig for den å håndtere disse stressfaktorene, og det er vårt ansvar å ivareta hesten mentalt gjennom riktig daglig stell.
Hester kan reagere forskjellig på hendelser rundt dem, avhengig av temperament, erfaring, trening og forutsetninger. Gradvis tilvenning både når det gjelder trening og konkurranse gir en trygg og selvsikker hest som er lettere å håndtere, og både tilvenning og trening på tilpasses hestens alder, kondisjon og tidligere erfaringer. En uerfaren hest bør ha følge med en trygg og erfaren hest de første gangene den skal trene på noe nytt eller besøke et nytt sted.
Tegn på dårlig mental helse kan være at hesten reagerer mye eller lite på det som skjer rundt den, at den blir negativt innstilt til omgivelsene eller til å bli håndtert, at den ikke vil komme til deg i luftegården eller motsetter seg å lytte til innlærte signaler.

Unngåelsesadferd kan være tegn på ubehag, men at hesten viser mild unngåelsesadferd under trening kan også skyldes at den misforstår eller er litt stresset over en ny situasjon. Blir hesten redd eller frustrert, kan den bli farlig både for seg selv og andre. Det er derfor viktig å finne årsaken til adferden slik at vi kan endre på situasjonen.
Som byttedyr er stress er en naturlig reaksjon hos hesten på mulige farer. Stress har sikret dens overlevelse som byttedyr. Illustrasjonen «Stresstrappen» beskriver hvordan hester gradvis øker sitt stressnivå i respons på stimuli i omgivelsene og hvordan de kan gå fra å være avslappede til å utvikle fluktadferd. Når noe fanger hestens oppmerksomhet og trigger stress, tar den et steg opp på stresstrappen. Hvis den vurderer trusselen som ufarlig, kan den slappe av igjen. Men hvis det skjer noe mer før hesten har fått roet seg, vil den stige videre i trappen.

‍

Jo høyere opp i stresstrappen hesten kommer, desto vanskeligere blir det å få den rolig igjen. Ved høy stress kan hesten gå til full fluktadferd, som er farlig og uforutsigbar der og da. Langvarig stress, som ved sult eller dårlig håndtering, kan føre til fysisk og mental belastning.
Vi mennesker har lett for å overføre det vi føler og tenker til våre hester, men hestens og menneskers behov er svært forskjellige. Det er derfor viktig at vi unngår å menneskeliggjøre hesten og anta at dens behov er de samme som våre.