Undervisningsmetoder for trener og ridelærer

INSTRUKSJON

Instruksjon representerer en tradisjonell formidling av ferdigheter eller øvelser utøveren skal lære. Denne metoden har vært og er mest benyttet innenfor ridesporten. Ved instruksjon hører også veiledning med.

‍

Helmetode og delmetode:

Helmetoden innebærer at man trener direkte på hele den ferdige øvelsen. (For eksempel ri en hel sprangbane/ et helt dressurprogram / i hvert fall flere øvelser etter hverandre.) Delmetoden innebærer at vi har spaltet øvelsen opp i mindre elementer eller deler, og trener særskilt på hver av dem. (For eksempel trene kun tre-kombinasjon /galoppfatning etc..) Vi kan bruke mange ulike kombinasjoner av heløvinger og deløvinger: Hel-del. hel-del-hel osv. Deløvinger er egnet i idretter med mange forskjellige og kompliserte teknikker. (For. eksempel ridning) Det vil være avhengig av det idrettslige nivået blant utøverne, og av hvilke mål som er satt for treningen, i hvor stor grad sammensatte og sammenhengende øvelser skal deles opp. I trening for mosjonister og i lekpreget aktivitet blant barn bør en være varsom med for mye terping av detaljer. Utøveren kan fort miste motivasjonen og lysten til å lære. For utøvere på alle nivåer, er det viktig å ha en forståelse av helheten først.

‍

Følg meg, også kalt ape-metoden:

Utøveren utfører bevegelsene samtidig med lederen ved å se på han eller henne. En av de andre utøverne kan også vise. For eksempel kan en seks-åring som skal lære lett-ridning, herme etter rytteren foran.

‍

Vise og forklare:

Teknikker og øvelser instrueres ved å vise dem. Er aktuelt når vi skal presentere mer omfattende og kompliserte øvelser. Et godt eksempel er instruksjon av fordelsvending. En muntlig forklaring alene kan fort virke forvirrende.

‍

Manuell instruksjon:

Treneren styrer utøverens bevegelser. Kan brukes ved korrigering av sits. Vise ledende tøyletak ved å ta tak i rytterens hånd.

‍

OPPDAGENDE LÆRING

Den enkelte utøver må selv være aktiv når løsningen skal velges og gjennomprøves. Utøveren må reflektere over mulige løsninger som finnes, og selv velge den løsning som gir best resultat. Oppdagende læring omfatter to metoder situasjonsbetinget læring og oppgavestyrt læring.

‍

Situasjonsbetinget læring:

Metoden bygger på at det blir tilrettelagt i sal, på bane eller i terreng for at utøveren skal finne ut av og forsøke å mestre situasjonen som selve tilretteleggingen skaper. I forbindelse med denne metoden, kan man ofte lese at terrenget er den beste læremester. Når det gjelder ridning i terrenget kan det av og til være lurt å la rytteren gjøre egne erfaringer før fasiten blir gitt.(Innlæring av hensiktsmessig sits ved ridning i opp- og nedoverbakke.) I en slik sammenheng skal en nok være noe varsom med bruk av denne metoden av hensynet til sikkerheten. I verste fall kan alvorlige ulykker være følgene av for mye prøving og feiling.

‍

‍

Oppgavestyrt læring:

Denne metoden forutsetter at treneren gir utøveren oppgaver som de skal finne løsning på. Treneren kan for eksempel sette opp to hinder etter hverandre og be rytteren, gjennom forsøke/ ved å se på andre finne den beste løsningen for sin hest. (Rett tempo, antall galoppsprang osv.) For å trene opp rytterens konsentrasjon, evne til å planlegge og tenke selv kan treneren sette opp en hel sprangbane som rytteren skal ri.

‍

EKSEMPLER PÅ OPPGAVER KAN VÆRE

Du skal hoppe alle hindrene en gang og det skal være gode rideveier. Du skal hoppe den gule rekken begge veier og de andre hindrene en gang. Forslag til andre oppgaver kan være: Ri i galopp langs firkantsporet. Du skal ha 14 galoppsprang mellom M og F og 10 galoppsprang mellom H og K. Uansett metode, er det viktig at utøveren selv trekkes med i vurdering og analyse av sine egne øvelser og løsninger. En rytter er alltid alene på dressur, sprang eller terrengbanen. Evne til selvstendig tenkning og forståelse av hva en gjør er avgjørende. Treneren må hele tiden være konkret i sin kommentering av utøverens bevegelser. Dette var bra eller dårlig gir liten informasjon. Hva var bra / ev dårlig? Hvordan kan det bli bedre? Slik informasjon bør komme nær øvingen eller handlingen i tid for at læringseffekten skal bli best mulig.