Lover og regler

Dyrevelferdsloven skal ha en forebyggende effekt, og målet er å hindre at dyr utsettes for lidelser så langt det er mulig.

‍

Det finnes ulike lover og forskrifter som regulerer hold av dyr i Norge. Noen av dem omfatter EU-regler.

Norges Rytterforbund og de andre hestesportsorganisasjonene har også regler om bl.a. hestevelferd og sikkerhet som du må kjenne til dersom du deltar i konkurranser og lignende aktiviteter.

NRYF organiserer en idrett med hesten i sentrum. I all ryttersport skal hensynet til hesten settes først, og du finner mange regler i konkurransereglementet som skal sikre at hensynet til hestens ve og vel blir ivaretatt på beste måte. Regler om utstyr, antall klasser en hest kan starte i i løpet av en dag, samt aldersgrenser, er eksempler på regler som skal ivareta hensynet til hesten. All aktivitet og konkurransevirksomhet i regi av Norges Rytterforbund skal dessuten organiseres i henhold til Lov om dyrevelferd, Lovdata 2009. Norge fikk sin første dyrevernlov i 1935, og hensikten med denne loven er å sikre god dyrevelferd.

‍

Tilsynet med dyrevelferd

Mennesket har holdt husdyr for ulike behov i uminnelige tider. Bevisstheten om at disse dyrene trenger beskyttelse på ulike måter, er trolig like gammel. Bestemmelsene i den norske dyrevelferdsloven bygger på vitenskapelig kunnskap samt etiske og kulturelle vurderinger, og bevisstheten om at menneskene må ta ansvar for sine handlinger mot dyr.

Dyrevelferdsloven skal ha en forebyggende effekt, og målet er å hindre at dyr utsettes for lidelser så langt det er mulig.

‍

Mattilsynet

Mattilsynet er ansvarlig myndighet for dyrevelferden. Mattilsynet utarbeider forslag til forskriftene om dyrevelferd. Forskriftene for landdyr blir fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynets 54 distriktskontorer fører tilsyn med dyrevelferden rundt omkring i hele Norge. Dyrevernnemndene er en del av Mattilsynet og skal bidra med sitt lekmannsskjønn. Tilsynsarbeidet drives først og fremst gjennom risikobasert tilsyn – man utfører kontroller der det er størst grunn til å mistenke at noe er galt.

‍

Lover

Lover fastsettes av Stortinget etter en grundig politisk behandling.

Lov om dyrevelferd, Lovdata 2009 er en lov som regulerer pattedyrs, fuglers, padders, frosks, salamanders, krypdyrs, fisks og krepsdyrs velferd i Norge. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og kan til enhver tid, sammen med medlem av dyrevernnemnd og politi inspisere de dyr og de steder og rom hvor dyrene oppholder seg som kommer inn under loven.

Lov om matproduksjon og mattrygghet mv, 2003 gir hjemmel for viktige bestemmelser om dyrehelse.

‍

Forskrifter

Mer detaljerte bestemmelser blir gitt i forskrifter, som fastsettes av departementet. De viktigste forskriftene for hold og bruk av hest er:

Forskrift om velferd for hest, 2009 erstatter de tidligere Forskrifter om hestesenter og omfatter alt hestehold, ikke bare rideskoler og tilsvarende staller. Forskriften gir nærmere bestemmelser om utforming av stallen, fôring, tilsyn og stell av hestene, luftegårder og utedrift. Hestehold med mer enn 10 hester skal meldes inn til Mattilsynet. Drift av hestesenter (rideskole), hestepensjonat, treningsstall og omsetning av hest (flere enn 6 per år) krever tillatelse av Mattilsynet. Forskriften setter også krav om hestepass og helsekort for alle hester.

Forskrift om forbud mot doping av hest, 2007 gir bestemmelser om opplysningsplikt om deltakelse i konkurranser for hesteholderen og veterinæren i forbindelse med behandling, og om forbud mot deltakelse og forbud mot behandling før deltakelse. Den pålegger også hestesportsorganisasjonene plikt til å ha et dopingreglement.

Forskrifter om transport av levende dyr. Det finnes både EU-krav og nasjonale krav til transport av dyr. Regelverket er gitt i to forskrifter, og det skilles mellom kommersiell og ikke kommersiell transport. Transporten regnes som kommersiell dersom hesteholdet, selve transporten eller hensikten med transporten har et økonomisk formål. Ved kommersiell transport settes det særlig krav til kompetanse hos sjåføren. Ellers gir forskriftene krav til utforming og godkjenning av transportbilen/hengeren, tilsyn og stell under veis, reisetid og lignende.
Forskrift om transport av levende dyr
Forskrift om ikke-næringsmessig transport av dyr og transport av sirkusdyr (Forskriften skal fremme forsvarlig velferd for dyr under transport.)

Forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien setter krav om melding til myndighetene, ID-dokument, helseattest og helsestatus ved inn- og utførsel av hest. Kravene er varierer avhengig av om inn/utførselen skjer mellom de nordiske land, mellom Norge og et EU-land eller til Norge fra land utenfor EU. Ved utførsel til land utenfor EU gjelder det aktuelle landets egne krav.

‍

Sportens reglement

Hvis du skal starte i konkurranser med hesten din, må du også kjenne til sportens eget reglement. Konkurransereglementene har mange ulike krav for å ivareta hestens velferd og helse, og sikkerheten for hest og rytter. De viktigste kravene omfatter utstyr, rytterens antrekk inkludert pisk og sporer, atferd og kunnskap ved ridning og håndtering av hest, vaksinasjon, veterinærtjeneste og oppstalling ved stevner. Rytteren må også ha lisens, som innebærer grunnleggende kunnskap om hestevelferd og sikkerhet. I ridesporten er det overdommeren og stewardene som har ansvar for at kravene etterleves på stevneplassen.

‍